Grevinne Gamianis salonger lå fremdeles badet i en flom av lys. Hviskingen og kvadriljene fortsatte livlig til orkesterets berusende lyder. Antrekkene var vidunderlige. Det gnistret i juvelene. Enkelte applauderte henne som en kvinne uten hjerte, uten temperament. Andre antok henne for å være en sjel som var blitt dypt såret, og derfor gikk inn for å unngå ubarmhjertige skuffelser i fremtiden. Noen visket at hun var lesbisk... Jeg forsøkte forgjeves å legge disse tankene til side, men de vekket min fantasi om utsvevende, forbudt lek. Jeg så allerede grevinnen for meg naken, i armene til en annen kvinne, med utslått hår pesende, knust og likevel i pine over en uforløst nytelse. Blodet brant i årene mine, sansene ble omtåket, og jeg falt ned på sofaen som en i svime... jeg måtte gjøre noe, men hva?Les også Tur i lyngen og På rømmen.-