Denne boken dedikerer jeg til: Ofrene for Covid 19 epidemien. Mitt barene-barn Nicholas, som nettopp har fylt 22 år, ble testet positiv etter en vinterferie i St. Anton i mars i år, men var blant dem som ble gitt "all clear" etter et isolert karanteneopphold. Det skulle hele 10 bøker til for å nå 1001 ord med på veien. De fleste refleksjonene er datert og noen ble allerede skrevet i slutten av 1980 årene. Den overveiende største delen så imidlertid dagens lys de siste årene. I denne boken har jeg samlet de 1001 norske og kalt den: TANKEVEKKERE - 1001 korte refleksjoner. At volum ikke på noen måte er ensbetydende med kvalitet er jeg fullt på det rene med, men hvem dømmer godt fra mindre godt og dårlig? Benyttes vedtatte litterære normer antar jeg at det er enkelt, men hvis man ikke skal bedømme ut fra gitte normer blir det vel et spørsmål om hvem som liker hva. Hvis man aksepterer at alle har rett ut fra sine forutsetninger, noe som vel er vanskelig å benekte, ender man kanskje opp med noe for enhver smak? Gode eller dårlige, alle refleksjonene er uttrykk for mine spontane tanker og meninger, basert på mine forutsetninger, da de ble skrevet. For den som måtte være interessert i å vite litt mer om bakgrunnen til personen som har satt disse 1001 korte refleksjonene på papiret, har jeg bakerst i boken gjengitt et ego-foredrag jeg holdt i Furuset Rotary klubb i 1987. Jeg kalte det: Ingen fremtid uten en fortid.